Soyapris i dag – Live CBOT-kurs per tonn (NOK)
Soyapris kalkulator
Historisk soyapris i NOK per tonn
Soyapris per enhet i dag
| Enhet | Pris (NOK) | Pris (USD) |
|---|---|---|
| Per tonn (MT) | – | – |
| Per 100 kg | – | – |
| Per kg | – | – |
| Per bushel (CBOT) | – | – |
Soyapriser etter type
Hva bestemmer soyaprisen per tonn?
Soyaprisen per tonn fastsettes globalt på CBOT i Chicago (ticker ZS=F) og noteres i US cent per bushel. For norske kjøpere må denne omregnes til NOK per tonn: 1 tonn soya tilsvarer 36,74 bushel, og valutakursen USD/NOK multipliserer effekten av enhver CBOT-bevegelse. En endring på 10 cent per bushel på CBOT tilsvarer omtrent 37 USD/tonn — eller rundt 400 norske kroner per tonn ved en kurs på 10,80.
De to dominerende faktorene i soyaprisbildet er produksjonsprognoser fra Brasil og Argentina — som til sammen leverer over 55 % av verdens soyaeksport — og etterspørsel fra Kina, verdens største importør. USDAʼs månedlige WASDE-rapport (World Agricultural Supply and Demand Estimates) er den viktigste enkeltkilden til prisreaksjoner; tallene slippes alltid den andre torsdagen i måneden og kan flytte soyaprisen med 2–5 % på én dag. En kraftig tørke i Mato Grosso (Brasilʼs største soyastat) har historisk løftet prisen med 40–80 USD/tonn over noen uker.
Andre vesentlige faktorer er crush spread (lønnsomheten ved å presse soyabønner til soyamel og soyaolje), etterspørsel etter soyaolje til biodiesel og SAF (Sustainable Aviation Fuel), samt fraktrater på Panamax-bulkskip fra Brasil/Argentina til Europa og Asia. Sesongmessig er soyaprisen typisk svakest i oktober–november (nordamerikansk høst) og i april–mai (søramerikansk høst), mens prisnivået normalt er høyest på forsommeren når nordamerikansk beplantning er usikker.
Soyapris historisk utvikling og sesongmønster
Historisk soyapris per tonn i USD viser tydelige sykluser. All-time high ble satt i 2012 under den nordamerikanske tørken: over 650 USD/tonn. Etter Covid-19-sjokket i 2020–2021 nådde prisene igjen 550–600 USD/tonn drevet av rekordsterk kinesisk etterspørsel og logistikk-forstyrrelser. Se grafen over for soyaprisen i NOK per tonn de siste 30 dager, 3 måneder, 6 måneder og ett år — den oppdateres daglig med CBOT-sluttkurser.
Norsk soyaimport: lakseoppdrett, fôrindustri og ikke-GM-kravet
Norge er verdens nest største eksportør av sjømat og den klart største produsenten av atlantisk laks. Baksiden av denne posisjonen er at oppdrettsnæringen er helt avhengig av importert soyamel som proteinkilde i laksefôret. Norske fôrprodusenter — som Skretting, Cargill Aqua Nutrition og BioMar — bruker til sammen 400 000–500 000 tonn soyamel per år, noe som tilsvarer rundt 620 000–750 000 tonn soyabønner. Per innbygger er Norge dermed en av Europas aller største soyaimportører.
Det norske og europeiske markedet skiller seg fra det globale ved et nesten kategorisk krav om ikke-GM soya (ikke-genmodifisert). Selv om GM-soya er lovlig tillatt til dyrefôr i Norge etter godkjenning, velger fôrprodusentene ikke-GM-varianter fordi europeiske supermarkeder og forbrukere forventer at norsk laks er produsert uten GMO i fôrkjeden. Prisen på sertifisert ikke-GM soyamel — gjerne med ProTerra- eller RTRS Round Table on Responsible Soy-sertifisering — er typisk 20–40 USD/tonn høyere enn konvensjonell GM-soya. Denne premien varierer med tilgjengelighet og sesong.
Brasil er Norges dominerende soyaleverandør fordi landet produserer store volum av begge kvaliteter. I tillegg henter norske aktører en voksende andel fra europeisk ikke-GM soya produsert i Østerrike, Romania, Serbia og Ungarn — land som dyrker soya uten GMO og med kortere transportvei. Hestebønner (Vicia faba) og erter fra norske og skandinaviske gårder utforskes som delvis alternativ i fôrblandinger for å redusere soyaavhengigheten og øke den lokale proteinselvforsyningen.
Ofte stilte spørsmål om soyaprisen
Soyaprisen per tonn i norske kroner oppdateres automatisk hvert 15. minutt og vises øverst på siden. Prisen er basert på CBOT-futures for soya (ZS=F) og konverteres med gjeldende USD/NOK-valutakurs.
CBOT (Chicago Board of Trade) er verdens ledende råvarebørs for korn og oljefrø. ZS=F er ticker-symbolet for soyafutures på CBOT, notert i US cent per bushel. Denne prisen er den globale referansestandarden — alle store soyakontrakter i verden er priset i forhold til CBOT.
Fôrsoya av lavere kvalitet prises typisk 5–15 % under CBOT gul soya nr. 2. Bruk kalkulatoren på siden og velg «Fôrsoya» for et estimat. Faktisk innkjøpspris avhenger også av logistikkostnader, frakttillegg og valutasikring.
Soyamel er en av de viktigste proteinkildene i laksefôr fordi det har høyt proteininnhold (44–48 %) og god aminosyreprofil. Prismessig konkurrerer det godt med fiskemel. Norske oppdrettere bruker primært ikke-GM soyamel fra Brasil og Europa for å møte sporbarhetskrav fra europeiske kunder.
Soya til dyrefôr og industriell bruk er belagt med ordinær MVA på 25 %. Soyabaserte matvarer for mennesker (soyamelk, tofu, edamame) faller under den reduserte matmomsen på 15 %. Priser på denne siden er uten MVA.
GM-soya (genetisk modifisert) utgjør rundt 80–85 % av verdens soyaproduksjon og er tillatt til dyrefôr i Norge etter godkjenning. Norske fôrprodusenter bruker likevel overveiende ikke-GM soya grunnet markedspreferanser og sporbarhetskrav fra europeiske kjøpere av norsk laks. Prispremien for ikke-GM soya er typisk 20–40 USD/tonn.
Soya handles globalt i USD. En styrking av dollaren mot kronen øker norsk soyapris i NOK tilsvarende, selv om CBOT-prisen er uendret. En USD/NOK-endring på 1 krone kan tilsvare 100–200 kr/tonn endring i NOK-prisen.
Bushelprisen på soya handles på CBOT i US cent per bushel. 1 tonn soya tilsvarer 36,74 bushel (1 bushel soya = 27,22 kg). Gjeldende bushelkurs vises i prisoversikten øverst på siden.
«Crush spread» er prisforskjellen mellom råvaren soyabønner og de to produktene man får ved pressing: soyamel (ZM=F) og soyaolje (ZL=F). En høy crush spread er lønnsomt for crusherne og stimulerer til økt pressing. CBOT-traderen kan handle crush som en spread for å ta stilling til presselønnsomheten.
Norge importerer soya primært fra Brasil og Argentina — to land som til sammen kontrollerer over 55 % av verdens soyaeksport. En liten andel kommer fra USA og fra europeiske produsenter (Østerrike, Romania, Serbia) som tilbyr sertifisert ikke-GM soya med kortere transportvei.
Kommersielt soyaoppdyrking er ikke mulig i Norge på grunn av for kort vekstsesong og for lavt varmesummer. Norske bønder satser heller på alternativ lokal proteinproduksjon — erter, hestebønner og rybs — som delvis kan erstatte importert soya i kraftfôr og bidra til økt selvforsyning.
Se den historiske grafen på denne siden for soyaprisutvikling i NOK per tonn de siste 30 dager, 3 måneder, 6 måneder eller 1 år. Grafen er basert på daglige CBOT-sluttkurser (ZS=F) konvertert til gjeldende NOK-kurs.
WASDE (World Agricultural Supply and Demand Estimates) er USDAʼs månedlige rapport over globalt tilbud og etterspørsel for korn og oljefrø. Den slippes den andre torsdagen i måneden og er den viktigste enkeltkilden til prisreaksjoner i soyamarkedet. Overraskende produksjonstall kan flytte CBOT-soyaprisen 2–5 % samme dag.
Soyamel (ticker ZM=F på CBOT) er det proteinrike biprodukt man får når soyabønner presses for å utvinne soyaolje. Soyamel med 44 % protein er den vanligste varianten i fôrindustrien. Prisen på soyamel er nært knyttet til soyabønneprisen, men crush spread-dynamikken kan gjøre at soyamel noen ganger er relativt billigere eller dyrere enn råvaren isolert sett.
Prisen per tonn soya i norske kroner oppdateres automatisk hvert 15. minutt øverst på denne siden. Den beregnes fra CBOT-futuresprisen (ZS=F i US cent per bushel) som konverteres til USD per tonn (× 36,74 bushel/MT) og deretter til NOK via gjeldende valutakurs.
Soyapris per kg finner du i prisoversikten midt på siden, og i kalkulatoren kan du velge kilogram som enhet for å se nøyaktig verdi. Ved en soyapris på 4 000 NOK/tonn er prisen ca. 4,00 kr/kg. Prisen per kg varierer kontinuerlig med CBOT-futures og USD/NOK-kursen.